Artister
21. januar er det klart for sørlandsk - deep south - blues i Christiansand Bluesclub. Da får vi et gjensyn med to av byens band som begge har vært i bluesklubben tidligere.
Nightcrawler gjestet oss den gang vi holdt til i Down Town. Siden den gang har de skiftet ut litt besetning, men de har holdt koken hele tiden. De gjorde stor suksess tidligere i høst på Ogge-festivalen. Nightcrawler kommer til å spille egenprodusert blues, og består av Thor Jørgen Johannessen på vokal og lead gitar, Terje Meland på vokal og gitar, Harald Eivindson på slagverk og Reidar Skovly på bass.
Peter Arnesen & Otra Delta er kjent fra både bluesklubben og Bragdøya Blues der de spilte i 2009. Dette bandet skriver egne låter, men i motsetning til Nighcrawler som bruker engelsk, produserer Otra Delta samtidsblues på klingende sørlandsk og rogalandsk. Peter Arnesen har hatt en forkjærlighet for akustisk blues (CD'en "Blues heilt i Sør" fra 2007), men med et godt band i ryggen har dette uttrykket blitt forsiktig utvidet. Bandet består foruten av Peter Arnesen (vokal, gitar, munnspill) av Trond - Akki - Skjæveland (vokal og bass), Håkon Berge (keyboard) og Johannes Mala (slagverk). I tillegg har vi med oss Thor Jørgen Johannessen på lead gitar. De av dere som har hørt Otra Delta tidligere vil kanskje oppleve en litt røffere og rocka utgave denne gangen.
Nightcrawler og Otra Delta er lokale band som nyter godt av å kunne samarbeide. Ikke bare deler de øvingslokaler, de låner litt besetning av hverandre. Samarbeid gjør sterk, og skal vifå sørlandsk blues mer på banen så er slike kombinasjoner fine å satse på. Vi regner med at blueselskere i Kr.sand kjenner sin besøkelsestid og at disse to bandene drar et stort lokalt publikum den 21. januar.
En sprelsk mikstur av spilleglede og slapstick-humor blandet med en forkjærlighet for blues, rock'n'roll, hillbilly og annen amerikansk "primitiv" musikk utgjør ryggraden i JB & The Delta Jukes. Likevel snakker vi ikke her om enda en gjeng med støvete museumsvoktere som har gått seg bort i puritanske tvangsnevroser!
Tvert imot: Jørn Bastiansen og hans edsvorne menn har brukt de siste årene på å utvikle et særegent uttrykk som uaffektert binder sammen alt fra deltablues til gamle griseviser med sjangere som garasjerock og psykedelia. Og som om ikke det var nok, bandet akter å framføre store deler av sitt repertoar på stadig mer obskure, hjemmesnekra instrumenter : Luftekanaler, møkkagreip, bensinkanner, steikepanner og jeg vet ikke hva.
Låter av avdøde trubadurer og loffere som Skip James, Gus Cannon, RL Burnside og Jimmy Tarlton revitaliseres uærbødig, men med et glimt i både høyre og venstre øye. Dessuten trekker Bastiansen & co veksel på en stadig voksende haug selvskrevet materiale i samme ånd. Temaer som brennevin, utroskap og gjeld ser ut til aldri å gå av moten. "The more things change, the more they stay the same", for å sitere en eller annen klok gubbe...
Bandets to første skiver - Bo-weavil blues og Riding in the moonlight - har blitt godt mottatt av både publikum og kritikere. Ja, begge har til og med blitt snurret på landsdekkende radiokanaler opp til flere ganger. Bandets kommende skive på Blue Mood Records er spådd en minst like lysende framtid, der denne bekrefter at JB's herreorkester mer enn noen gang både løfter hatten høflig og peker nese i alle retninger samtidig.
Kort sagt: Om ikke JB & The Delta Jukes har funnet opp det musikalske kruttet på nytt, får de det stadig til å smelle når du minst aner det.
GENERAL ELECTRICByen har fått et nytt blues band, som ikke
er så nytt allikevel.
Fem av byens mest drevne musikere
har slått seg sammen til et nytt band under et navn, som er kjent
for den som setter pris på, ikke
bare god musikk men også de gode musikalske ferdigheter, navnet GENERAL
ELECTRIC husker også de som er kjennere og elskere av god
blues.
Bandet kan i sin nye drakt skilte med ikke bare en, men to av
byens beste gitarister: Terje Egeli, som bla har spilt med Mike and
the blue family, "Daumann" og
CBB.
Børre Kristiansen som var frontfigur i det opprinnelige GENERAL
ELECTRIC. Kristiansen er kjent for å ha spilt med de fleste av byens anerkjente
musikere, men han er velkjent for sine gitarferdigheter langt utenfor Kristiansand og
Agder.
Egeli og Kristiansen vil nok gi flere enn gamle blues kjennere en
musikalsk opplevelse av de sent vil glemme, ikke minst i form av sine
vokalprestasjoner.
Bandet har med seg Frode Egeli på munnspill, en
gammel dreven blues mann som selv sier han henter inspirasjon og
kunnskaper hos sin "afrikanske onkel" Alf Trygve Vinge. Frode har blant annet spilt med
Bourbon Blues Band.
Kenneth Johansen er mannen på bass, kjent fra Marquee Band, Sonny Burger,
B. J. Blues band og G. Thomas Band.
Stødig bass er essensielt for et blues band, og her har
GENERAL ELECTRIC skaffet seg den beste.
For å toppe det hele har bandet
reist langt for å hente den best mulige på
trommer. Ronny Persen fra Kjøllefjord er et relativt ubeskrevet
blad i Kristiansand, men det vil han ikke være lenge når bandet nå
er klar for premiere i Ravnedalen 6 juli.
(Lydspor ligger på nett siden til Ravnedalen)
Persen trår også til med en sterk vokal.
For blues miljøet i Kristiansand
vil GENERAL ELECTRIC være et tilskudd som selv den mest kresne og
krevende vil omfavne med glede.
GENERAL ELECTRIC er ikke snauere enn at de tar for seg blant annet Jonnhy
Winter, Kim Wilson, Peter Greens Fleetwood Mac og BB King, og de
gjør det med en slik overbevisning at originalene ville fått bakoversveis.
Med sin stødige rytme, sugende gitarer, et munnspill som du vil
huske å ha hørt og en vokal rekke som gamle blues legender ville
vært stolt over, blir GENERAL ELECTRIC et blues band som vil vekke
interesse langt utover de lokale grensene.
Blues entusiast som har snik lyttet utenfor øvingslokalet.
Eva Mostika
It's a common mistake to think of Rod Piazza as one of the " young turks " or "new
generation" of the blues. But at this point in
his career, Piazza has been making records longer than his mentor
George "Harmonica" Smith did, or Sonny Boy Williamson (either
of them!), or Howlin ' Wolf, or Muddy Waters. He's been a
recording artist for more years than Little Walter
was alive. Piazza is a tried-and-true, dyed-in-the-wool blues
veteran with credentials that are second to none.
From his first recordings as a leader in
1967 fronting The Dirty Blues Band,
through his multiple W.C. Handy award winning releases with his
current band The Mighty Flyers, to his countless
appearances both live and on record with the most revered names in
the blues, Piazza has established himself as one of the most influential living blues harp
players. He's consistently surrounded himself with players who bring out the
best he has to offer, and epitomize the very best
in blues: fresh, swinging, tasteful, exciting and creative. The
core of The Mighty Flyers has been together for over two decades, and
developed the kind of musical telepathy that simply
cannot exist without years of experience on the bandstand and
in the studio. The Mighty Flyers are a well-oiled machine,
with Piazza in the driver's seat.
Born in 1947, Piazza's infatuation with blues began at a
time when many of the masters were still in their
prime years, and in the mid 1960s when the first blues revival was picking
up steam, he was in the thick of it. A decade later he'd already
released five albums, and was one of the leading lights of the West Coast Blues scene. In
the early '70s he joined forces with Otis Spann disciple
Honey Alexander (now his wife) on piano, and when they formed the MightyFlyers in the early 1980s, his
career really hit its stride.
Since then Piazza and the Mighty Flyers have played literally
thousands of gigs in every corner of the globe, recorded over a
dozen highly acclaimed releases, won or been nominated for almost every major award and
honor that can be bestowed upon a blues band, and along the way
virtually created a new style of blues - a combination of low-down Chicago grit, suave
West Coast swing and jazz, and the rhythmic drive of the best early R&B and rock
& roll. Quite simply, Rod Piazza and The Mighty Flyers are one of the best, most experienced, and
most distinctive bands in blues today, and hard is it may be to
believe, they're still getting better. Piazza has come into his own
as a clever and imaginative songwriter, and his vocals have taken
on a warmth and personality that can only be won with maturity and
decades of experience.
It's not only the fans and music industry mavens
who praise Piazza & The Mighty Flyers - some of the strongest words of admiration come from the harshest critics of all: fellow blues musicians. Blues
harmonica legends James Cotton and Snooky Pryor both conceded to
Piazza at a blues harmonica showdown a few years ago. And none other
than B.B. King pointed to his opening act Piazza as the reason he
was motivated to play a full hour over his contracted
time at a European blues festival.
Fifty years after the pioneers of modern blues enjoyed their days
in the sun, blues fans are still talking about them
with reverence. There can be little doubt that fifty years from now, blues fans will still be talking about
Rod Piazza and The Mighty Flyers.
Little Jenny & The Blue Beans, av mange omtalt som Sveriges beste bluesband. Svenske Little Jenny Bohman er en av verdens fremste kvinnelige munnspillere og beviser at blues ikke er en mannlig foreteelse. Hun er en utrolig tøff sanger med pondus og utstråling fullt på hyde med de tffeste amerikanske artistene. Den svenske bluesdronningens 4 blue beans er jenter med skikkeligfart. Her kan du forberede deg til alt fra Muddy Waters originalslagere til rykende Hendrix-gitarer.
Little Jenny: vocal, munnspill, gitar
Mia Kempff: bass, vocal
Lotta Partapuoli: gitar
Justina Lakin: trommer
Vi skriver sånn omtrent 1968 - ingen husker eksakt - det vi imidlertid aldri vil glemme er at Smittys Corner ble Sørlandsmestere i Rock i 1970!
Bandet består av:
Jan Erik Moen - bass/vocal
Bernt Vidar Moen - gitar/vocal
Tor Einar Jacobsen - gitar/vocal
Hans Petter Bentsen - trommer
Fredag 31.mars -
Dørene åpner kl.20:00
Tor Einar Bekken, av noen kjent som Dr.
Bekken, er aktiv som musiker i ulike sammenhenger. Han opptrer som
solopianist med blues, boogie-woogie, jazz og New Orleans-musikk
som spesialfelter, eller som pianist og
vokalist i trio- eller kvartettbesetning.
En konsert med Dr. Bekken er uten tvil et minne for livet. Med hovedfag i musikk og fordypning i pianotradisjonene
fra New Orleans, er innsikten og
innlevelsen upåklagelig.
- Jeg kan ikke huske at jeg ikke har kunnet spille piano på
en eller annen måte. Jeg var ikke gamle karen da jeg oppdaget jazz,
blues og barrelhouse-piano. Musikkens tilsynelatende monotone
karakter - og samtidig, de endeløse mulighetene for variasjon og improvisasjon -
grep meg umiddelbart. Da jeg var ti år gammel kjente jeg til
navnene og musikken til folk som Albert Ammons, Pete
Johnson, Meade 'Lux' Lewis, Cripple Clarence Lofton, Jimmy Yancey…o g jeg ønsket
at jeg kunne spille musikk som lignet på det de
spilte.
- Jazz og blues har alltid vært uadskillelige for meg. Blues uten en stor grad
av improvisatorisk frihet er like kjedelig som jazz
uten en eller annen form for blues-attityde. Som voksen
har jeg lært å sette pris på god musikk i alle slags former og genre. Likevel er det
alltid viktig at blues-sensibiliteten sitter i den musikalske
ryggmargen. Glede, sorg, lengsel fortvilelse, trangen til å skape
og uttrykke seg; alt dette er livsnødvendig i ethvert kunstnerisk
uttrykk. Når det lykkes, er det kanskje menneskenes eneste virkelig
verdifulle bidrag til den verden vi
lever i.
- Forresten; jeg har fortsatt pianoet jeg fikk av bestefaren min. Det er til dags dato
den gjeveste gaven noen kunne ha gitt meg som liten, sier Tom
Einar.
Som musiker har Dr. bekken opptrådt på Vossajazz, Oslo
Jazzfestival, Sildajazz, Hell
Bluesfestival, Atlanterblues, Sortland
Jazzweekend, NRK og på klubber rundt om i Norge. I tillegg har han
også vært musiker og skuespiller ved oppsetninger på teaterhuset
Avant garden - først og fremst med sin egenforestilling "Bookerized", samt i
Studio Teaters "Fly Away" fra 1997. Bekken har også ved
flere anledninger samarbeidet med
gitaristen Bjørn Berge og Magnolia Jazzband. I 1995 ga han ut den
kritikerroste CD'en "The Naked Blues" (Sonor CD)
This is a cooperation where musicianship
andfriendship are combined,
resulting in a very warm and soulful version of the down home
blues.
Janice Harrington and Kenn Lending are long-time friends, and their musical
cooperation goes way back to1987 when they were touring with
Champion Jack Dupree. In 1989 they were warming up for B B King in Copenhagen, and
they made several records together, for example Double Dynamite and
Magic.
Through the years they have shared many stages at festivals and clubs. Some of the more recent ones were
Kalottjazz (FI) in 2005 and Burnley National
Blues Festival (UK) in
2004.
Harrington has her roots in blues, gospel and jazz, and her
musical biography is very long. This is how the Blues in Britain
describes her voice in a review of Magic:
Janice has a big, shouting, sassy voice that can also sink to a
sexy, sultry whisper.
And Blues In The South writes:
She is steeped in gospel music, Jazz and blues and is simply
a sensationally good singer, one minute reminding you of Mahalia Jackson, next of Lady Day, then of Bessie Smith but always
remaining Jan Harrington.
Both reviewers also praise Kenn Lending - a very talented,
yet humble musician, who has made eight CD's under his own name.
And at the same time as he is a fine musician on his own, with a
personality that has developed beautifully during his 25 years as a
blues musician, he always, along with his experienced band,
provides a perfect setting for any musician that he
cooperates with - and they have been many through the years! This
is due both to his personality and his great understanding of and respect for Afro-American music.
Already in 1979, he started his well known partnership with
the legendary American blues pianist and singer Champion Jack
Dupree, that through the years turned into a very close friendship. It lasted until "The
Champ" passed away in 1992. They did over 1000 concerts together in
35 states/countries, and appear together on at least 19 different albums. One of them, Forever and Ever, received the WC
Handy Award for Best Traditional Album in
1991.
Kenn Lending Blues Band is known to have a very personal
sound, even more evident on their latest CD "Still Payin' Dues".
With his new songs, he is taking the audience on a trip through the
treasury of Afro-American music. The lyrics
are highly personal statements, and the high performance of the individual musicians along
with a perfect sound makes this album a
milestone in the great career of Kenn Lending Blues
Band.
-----------------------------------------------------
Kenn Lending Blues Band
En dansk succés historie i 25 år
Hvis man overhovedet kan tale om en skandinavisk "Bluesmand",
må Kenn Lending være noget af det tætteste man kan komme på
dette begreb. I det sydlige USA er en bluesmand en musiker, som
lever med sin musik fuldt ud. En der kan begejstre og
bevæge sit publikum ved en hver lejlighed, om det er til alvor
eller fest, og som iøvrigt er blevet
lært op af en ældre bluesmand i de
"hemmeligheder" og traditioner, der kan føres direkte tilbage til de
afrikanske slaver. For at være vaskeægte, skal man
dog også være født og opvokset i USA's
sydstater, men det er også det eneste man ikke kan sige om Kenn
Lending. Han er nemlig født og opvokset på stenbroen i
København, hvor han startede sin musikalske kariere helt tilbage i
tresserne.
Men at Kenn kan begejstre og bevæge sit publikum til hver en
tid, har han til fulde bevist i løbet af 25 år med Kenn Lending Blues
Band. Den traditionelle "oplæring" fik han igennem sit lange venskab
og samarbejde med Blues sangeren og Barrelhouse pianisten Champion
Jack Dupree, født 1909 i New Orleans. Fra 1978 og til Jack Dupree's død
i 1992, spillede duoen over 1000 koncerter i 35 lande og stater i
Europa, Afrika og Nord Amerika. Deres
nærmest symbiotiske sammenspil kan høres på mere end 20
pladeindspilninger, hvoraf CD'en "Forever And Ever", indspillet i
New Orleans i 1991, modtog WC Handy Awards: Traditional Blues Album
of the Year 1992.
At Kenn Lending Blues Band, der fejrer sit 25 års jubilæum i
2005, har haft et bredt publikum, udover de
inkarnerede blues fans, skyldes nok Kenn Lending's
holdning til blues, som mere end bare en stil. Kenn opfatter snarere blues som
grundsubstansen i al sort amerikansk musik og Kenn Lending Blues
Band favner derfor alle de sorte stilarter,
fra den dybe Mississippi Blues
til moderne funky og soul'ed Urban Blues. En
aften med Kenn Lending Blues Band
er som en musikalsk rejse igennem afroamerikansk musiktradition,
hvor publikum både har mulighed for at dvæle ved bluesens
dagligdags poesi og at danse til sveden springer, i et funky rytmisk univers, med rødder
i Afrika.
Bandet har derfor også været et værdsat
backingband, for såforskellige kunstnere som,
Memphis Slim, Louisiana Red, Luther Allison, Aron Burton, Janice
Harrington, Lillian Boutté og selvfølgelig Champion Jack Dupree,
både ved koncerter og på pladeindspilninger. Kenn Lending har også
indspillet med det amerikanske rockband The Band og medvirker på
deres CD fra 1996 "High On The
Hawk".
NY CD! I anledning af Kenn Lending Blues Bands 25 års
jubilæum, har bandet indspillet en ny CD, "Still Payin' Dues". Det
den niende i rækken og den afspejler den altfavnende kærlighed og store
indsigt i afro-amerikansk musik, som Kenn
Lending og hans band har ståetfor i et kvart århundrede. "From roots to fruits with the
Blues".
Kenn Lending Blues Band består af:
Kenn Lending - vocal og guitar
Dan Hemmer - Hammond orgel og Moog
Svenni Svafnisson - bas
Carsten Milner - trommer
Chicago Blues Meeting ble startet i 1983 da
en gjeng skandinaviske musikere dro til Chicago. Planen var å jobbe
der borte, spille med amerikanske musikere og samtidig få spilt inn en plate sammen med
amerikanske musikere. Før avreise var det gjort avtaler
med det legendariske Chess-studioet, studioet der Muddy Waters,
Howlin' Wolf, Chuck Berry m.fl. hadde gjort sine
innspillinger.
Flere av Chicago's ledende
musikere ble kontaktet med forespørsel om medvirkning på
plateinnspillingen, bl.a. "The Grand Old Man of Chicago", 80-år gamle Sunnyland
Slim på piano og vokal. Sunnyland var mannen som var ansvarlig
for lanseringen av Muddy Waters
og Chuck Berry, og han hadde en lang solokarriere bak seg. En
karriere som faktisk strekker seg helt tilbake
til 20-åra. Ellers på lagetfant vi tidligere trommis for Muddy, S.P. Leary, og Bob
Stroger (ex. Otis Rush) trakterte bassen. Denne session'en frembrakte "B lues Meeting in
Chicago. Platen høstet meget god kritikk da den kom ut, både her
hjemme og i utlandet.
Den skandinaviske stammen på innspillingen i Chicago besto av; Knut
Reiersrud, Sven Zetterberg, John Magnar "Hungry John" Bernes og Tor
Einar "Daumann" Jacobsen.
Oppholdet var meget vellykket og de amerikanske musikerne ble
invitert over til Norge og Skandinavia for en månedslang turne.
Besetningen var den samme som i Chicago, med unntak av
trommeplassen. Her hadde Buddy Guy's høyre hånd, Ray Allison,
overtatt. Også denne turneen gikk meget bra, og LP nr. 2 ble
innspilt. Denne gangen i Norge. Internasjonal presse overøste
innspillingen med superlativer.
LP nr. 3, "Snake in my Bedroom" ble innspilt med samme
besetning som den foregående, utgitt på det kjente
engelske selskapet Red Lightning og distribuert på verdensbasis.
Tyske Cross Cut records karakteriserte platen som den beste
blues-LP noensinne utgitt i Europa.
Tida har gått og Chicago Blues Meeting har gjenoppstått med ny
besetning. Repertoaret deres veksler mellom blues og soul, og med
Darryl McDade som vokalist ligger bandet helt der oppe i
toppskiktet av dagens skandinaviske blues.
Dagens Chicago Blues Meeting er:
Darryl McDade, vokal
Tor Einar Jacobsen, gitar
Bruce Rasmussen, trommer
Wallen Mjåland, bass
Vidar Bø, piano
DETTE KUNNE MAN LESE I CBM's PRESSESKRIVFRA 1993:
Den sørlandske utgaven av
Chicago Blues Meeting var i årene 1993-1996 et hardt arbeidende
band med spillejobber over hele Skandinavia. Bandet opptrådte bl.a.
på Notodden BluesFestival, på Djurs Blues Festival i Danmark og på Quart
Festivalen med stor suksess.
Bandet var nærmest husband på Smuget i Oslo.
Chicago Blues Meeting ble headhuntet til å åpne "Nye Smuget"
i 1996, og de hadde en stor fanskare.
Bandet er i 2005 klare for nye spillejobber med
originalbesetningen.
Christiansand Blues Club har booket bandet til 23. sept. 2005 på
Midnight.
Steady Steel
Steady Steel er et ungt, norsk band som spiller spennende og
sjelfull musikk hvor blues er et
bærende elementet. Bandetframfører mye egenkomponert materiale
i tillegg til mer tradisjonelt stoff - alt gjort på bandets egne
premisser og i en spennende musikalsk innpakning. Steady Steel ga i
fjor ut albumet "S teady Steel"
som har fått gjennomgående gode kritikker
av norske musikkanmeldere.
Stein Urheim er - uten forkleinelse for resten av gjengen - det
sentrale midtpunkt i bandet.
Han er uten tvil et av Norges aller største gitartalenter, og
det er rett og slett et kick å oppleve Urheim selvsikkert traktere
gitaren; dette er gitarspill av ypperste klasse. På grunn av sitt
imponerende og fantasifulle gitarspill medvirker Urheim
som musikerfor flere kjente norske artister. Han
har den siste tiden blant annet spilt gitar med kritikeryndlingen
Sissy Wish.
Steady Steel er et nytt band på den norske blues-scenen og er
absolutt et band dette miljøet bør adoptere. For alle som liker
amerikanskinspirert musikk ladet med blues, 60-talls rock og annet
snadder, framført på en ungdommelig og
personlig måte er Steady Steel absolutt et band man må få med seg.
Steady Steel:
Stein Urheim - vocal/gitar
Øystein Bergsvik - trommer
Anders Bitustøyl - bass
Einar Sogstad - piano/orgel
Blå Agenda på Leopold 8.april 2005.
Dette er første gang i historien at
Kristiansands samlede blå musikkelite opptrer samtidig på samme
scene . Formålet med arrangementet, som
er ment å bli en årlig happening, er i følge initiativtager Jan Erik
Moen å markere Kristiansand som en av Norges viktigste byer innen
blå musikk. Byen har lang tradisjon innen blå musikk og mange
dyktige utøvende blå musikere som i samarbeid med Christiansand
Blues Club tar denne målsettingen som en utfordring.
Overskuddet fra konserten skal gå inn i et
fond for unge talentfulle blå musikere i distriktet
for å styrke og videreføre Kristiansands blå
tradisjoner.
Konserten starter kl. 21.00 og for de som vil sikre seg billett
vil det foregå forhåndssalg på Fotohjørnet, Leopold eller
gjennom et av bandene. Cc kr. 150.-
Kvelden avsluttes med alle medlemmene i deltagende band i en
historisk Jam.
Ta med venner og kjente og opplev hele Kristiansands blå
musikkelite på Leopold 8. april.
Band I vilkårlig rekkefølge:
Christiansand Blues Band ( tidl. Tveit B.B.) Mike and the
BlueFamily Ritas Lolitas Jonny
Augland og Det Gyldne Snitt Nightcrawler Smitty's Corner Blues
Band
Gjesteartister: Charlie Blackwater og Andreas Torgersen
Konferansier: Bjørn
Wiksaas
Sånn var det, og sånn er det ... for det står ikke til å nekte at
GOOD TIME CHARLIE spilte en hovedrolle,både som inspirasjon og
formidabel påvirkningskraft på musikere, klubber ogforeninger i hele det indre
nettverk av blues-Norge, lenge før noe slikt som Norsk
bluesunion så dagens lys.
De har medvirket sterkt til at 90-tallets norske bluesband satte
seg høye kunstneriske mål.
GTC ("den norske autentiske bluesens gudfedre") har hele tiden vært et
hardt arbeidende turnèband ("jo hardere, desto bedre") som ved
overlevelse gjennom troskap mot tradisjon og høy stilsans, har levd
opp til selve spirit'en i musikken.
Gjennom hele 80- og 90-tallet fungerte de som en bluesskole
for andre band og unge, håpefulle musikere. Stilbevisstheten
har vært kjennemerke både for bandet som helhet og de
enkelte medlemmene. Medlemmer som har gått videre til andre grupper
har bragt GTC- innstillingen med seg.
Deres bunnsolide komp, sikre groove og gjennomførte stil har utløst
hemningsløst skryt fra bluesstorheter som de har
vært backingbandfor: LOWELL FULSON, HUBERT SUMLIN, JAMES
COTTON, PINETOP PERKINS og JIMMY DAWKINS.
Hvorfor imponerer GOOD TIME CHARLIE
legendene? Fordi denne gjengenføler
seg like hjemme i de råe bluestonene som ble frembragt i Sun studio i Memphis,
som i den tunge Chess-bluesen i Chicago, den dype New Orleans-funken fra 60-tallet, den ladede
stemningen fra Louisianas bayou-musikk,
shuffle-taktene i Texas R&B eller
Californias West coast cool
Blues!
Etter 18 år på veien og 8 år etter kultutgivelsen av debut-Cden
"Coming Down With the Blues" drønner beat'et videre. 2003 utgaven
av GTC kan best beskrives som et elektrisk juke joint-band, som
mikser 50-talls R&B og svart rock and roll.
GTC sin siste CD "Oochie Coochie" fikk svært gode kritikker fra landets ledende
musikkpresse.
"Oochie Coochie" inneholder veldreide originallåter sammen
med obskure, men like fullt klassiske blueslåter med
mye klagende munnspill og frekke gitar-licks.
GOOD TIME CHARLIE består av:
Arle Hjelmeland: Vokal, munnspill
Steinar Karlsen: Gitar
Øystein Lydvo: Bass
Per Fredriksen: Trommer
De som kan blues-historien sin vet at
Smitty's Corner var ei blues-sjappe i Chicago på den tiden Muddy
Waters og gjengen hans herja som verst. Samtidig satt det på den
andre siden av jordkloden (altså her i byen) en gjeng unge, men
allerede godt etablerte, musikere og lytta til Muddy's plater og
finleste platecovere. Og det var
der brødrene Vidar og Jan Erik Moen, Tor Einar Jacobsen og et par
andre henta navnet til det nye bluesbandet sitt.
Vi skriver sånn omtrent 1968 - ingen husker eksakt - det vi
imidlertid aldri vil glemme er at Smittys Corner ble
Sørlandsmestere i Rock i 1970!
Bandet består av:
Jan Erik Moen - bass/vocal
Bernt Vidar Moen - gitar/vocal
Tor Einar Jacobsen - gitar/vocal
Hans Petter Bentsen - trommer
Stormy Monday er et Allman Brothers
tribute-band og består av musikkstudenter i alderen 20 til 23 år
som møttes i Oslo august 2003. Det hele startet med at Anders var
på utkikk etterfolk å starte dette prosjektet
med og kom i kontakt med Olav som også tente på ideen. Vi var
heldige og fant fort Daniel, Finn Håkon og Kristian. Dette
viste seg å være et lykketreff og vi kom raskt i gang og fikk veldig god respons etter
første gig.
Vi har lagt vekt på å prøve å gjenskape de fleste detaljer og fåfrem det energiske utrykket som
"The Allman Brothers Band" var/er kjent for.
I mai 2004 var vi husband på en jam på Bellman i Notodden.
Der var Trond Ytterbø (vokalist i Notodden Bluesband) og gjennom
han fikk vi kontakt med Notodden
Bluesklubb som ville ha oss til å representere dem på Union Blues
Cup under Notodden Blues Festival 2004. På grunn av vår
unge alder og litt uvanlige prosjekt, ble vi kontaktet av Øyvind
Rønning i Dagbladet under festivalen. Han skrev en artikkel
om oss som du kan se om du klikker her.
Bandet består av:
Anders Sørås, 20 år, gitar og backing vokal, fra Halden.
Olav Torgeir Kopsland, 22 år, gitar og backing vokal, fra Notodden.
Daniel Gullien, 23 år, vokal, bass og akk. gitar, fra Oslo.
Kristian Rafteseth, 22 år, piano/orgel og
bass, fra Vinstra.
Finn Håkon Borgi, 23 år, trommer,
fra Bygland i
Setesdal.
Rått! Intenst! Forførerisk!
Sangerinnen Rita Engedalen har bandet
Backbone som sin musikalsk ryggrad på konserter og festivaler landet
rundt.
De har klare referanser og assosiasjoner til
blusens og rockens energibomber som Janis Joplin, Etta James, Irma
Thomas og Tina Turner - lar ingen få sitte likegyldig i
lokalene.
Har man først hørt denne vokalisten
utfolde seg sammen med noen av
landets beste musikere innen R&B-sjangeren - glemmer man det
ikke.
Det er avisomtaler, etterspørsel og ikke mist publikum et
godt nok bevis for.
Låttmateriale og musikals temperament tar utgangspunkt i
Kongsberg-jenta Rita Engedalens kraftfulle stemme.
Med henne går vi tilbake i tid, til den gangen blusens og
rockens tøffeste damer sto på scenen og sang
sjela av seg - og fletta av publikum.
Repertoaret pulserer mellom tradisjonel blues, rocka blues og
blues på rå og funky grunn.
"Backbone" med Rita som utilgjort midtpunkt, startet i
"bluesbyen" Notodden i 1997. De har gjort seg bemerket på flere bluesklubber rundt om i
landet, og spilt på blandt annet Notodden Bluesfestival (der Rita deltar for femte gang i år!), Odda
Bluesfestival, og Sandnes Sykkel
Bluesfestival.
To ganger har de fått folk til å sette sjøbein på
"Blues-cruise"- og det var ikke fordi det var høy sjø... I år
kommer de tilbake.
Ritas "ryggrad" består av flere veteraner som gjennom tiår
har gjort seg bemerket på norske blues-scener;
Morten Omlid på gitar, finnes i mang en
musikkjournalists arkiv. Ikke bare på grunn av alle superlativene
han er tildelt for sine musikalske prestasjoner
- men også i form av bilder, derfotografene går amok over hans tusen
intense ansiktsuttrykk når han utfolder seg. Omlid er sterkt
engasjert i hjembyen Notoddens bluesmiljø, og har spilt med store
navn som Johnny "Guitar" Watson.
På bass finner vi Jens Haugen fra Akkerhaugen, som sammen med
Omlid også spiller i "The R&B Express" og "Spoonful of blues". Han har Oslo-røtter
tilbake til 60-tallets Club7, og har spilt med blant annet Ike
Turner, Arild Wickstrøm og "Louisianna Red". Haugen er kjent for sitt utsøkte tonevalg, og
grunnfjellets stødighet i
kompet.
På trommer finner vi Eskil AAsland fra Vestfossen som også spiller med
Spoonful of Blues .Han har tidligere spilt
noen år med Notodden Bluesband
I fjor gav Rita ut promo-cd`n
"Turtle Blues", en helakkustisk plate innspilt i det populære Juke
Joint Studio på Notodden. Med seg hadde hun sin faste gitarist Omlid og Jostein
Forsberg på munnspill. Dette
førte til at "Turtle blues" kom
gjennom nåløyet til "by:larm", og representerte dermed gammel blues
på en festival med vanligvis det
hippeste av nye trender innen musikk!
Roots ligger hennes hjerte like nært som bluesen, noe som høres på
denne plata.
At Rita så totalt har publikum i sin hule hånd, kommer ikke bare av
stemmeprakt, innlevelse og energi. Hun lærte nok mye om hva
publikum vil ha, og hvordan de vil ha det - etter sine ti år som
pubmusiker "on the road".
Sammen med "Backbone" skyter hun kraftsalver.
Dette er blues som setter seg i ryggraden!
Spoonful of Blues er i dag det mest
eksentriske og vågale bluesbandet på våre breddegrader. Med sin
debutplate Three Car Garage oppnådde bandet svært god omtale både i
inn- og utland. Plata som kombinerer tradisjonell blues med moderne
sampling og rock/funk elementer sørget for at Spoonful of Blues på kort tid utvidet sitt
marked fra Norge til Sverige, Danmark,
Island og USA.
Spoonful of Blues høstet igjen stormende
kritikker da de slapp sitt nye album Chasin' That Devil's Music i
mai 2004. Drammens Tidende trillet en 6'er på terningen og
konkluderte: "Landets mest møkkete, dyriske og råeste bluespakke
kommer fra Notodden. Chasin' That
Devil's Music er et stykke steinbra blues og rock & roll."
Bergens Tidende vurderte albumet til en 5'er: "«Chasin' That
Devil's Music» er rett og slett et råskinn." Oppland Arbeiderblad
konkluderte med at dette er: "Akkurat slik ekte blues skal være.",
mens Dagbladet mente at Spoonful of Blues er: "På sporet av selve
kjernen i «djevelens musikk»."
Spoonful of Blues kommer fra Bluesbyen Notodden og består
av veteraner innen det norske bluesmiljøet. Bandet er dypt forankret i den sterkt
groove-orienterte og hypnotiserende bluestradisjonen fra høylandet i Mississippi.
Arven etter Robert Petway, MississippiFred McDowell og R. L. Burnside
er gjennomgående tydelig hos Spoonful of Blues, men her er også
elementer fra The Meters, Cream og Sir Lord
Baltimore. Arild Rønsen i Nettpuls ville sågar ha det til at
Spoonful of Blues "til tider kan minne om
legendariske Steppenwolf."
Inspirasjonene til Spoonful of Blues er sterkt preget av
spilling i Mississippi og Memphis, Tennesse sommeren 2001. Spesielt
næringsrike var opptredene på Sunflower River Blues Festival og på juke joints i
Mississippi, spillinger med Big Jack Johnson på legendariske Red's
i Clarksdale og opptreden og samtalene med Blind Mississippi Morris
over øl og bourbon i baren på Rum Boogie Cafe i Memphis.
Hvis det er noe Spoonful of Blues virkelig høstet som
lærdom på denne turen, så er det at det som virkelig gjelder er å
kunne presentere ærlig, røff og jordnær "rett i trynet
blues" og å være villige til å underholde til siste svettedråpe,
ja, til å vrenge sjelen for den aller siste blåtone innen
kvelden er omme.
Også ånden fra den musikalske forbrødringen med Mississippi
Hill Country-bluesmann Robert "Wolfman" Belfour og Delta Blues-mann Super
Chikan på Notodden Blues Festival 2002 og 2003 hviler over
enhver innspilling og opptreden med Spoonful of Blues.
Spoonful of Blues har gjort flere prestisjefyltefestivaljobber i Sverige. Her har
bandet etterlatt seg en strøm av overveldende avisomtaler. Det har
vanket kritikker som: "Med sinafunkinspirerade rytmer lyckades
de skapa et rejelt tryck, och trollbinda den nu 400 personer sterka
publiken, som knappast såg at Peps Persson gjorde seg redo på
scenen bredvid", og "Spoonful of Blues!!!! Fremsta musikupplevelsen de
senaste 10 åren!"
I november reiser igjen Spoonful of Blues tilbake til Sverige,
denne gang for å spille på hard rock
arrangementet Rock at Sea.
Amerikanske Blues Wax skrev at Spoonful of Blues: "….. delivers a message
with passion. That message is that this ain't yo' daddy's Blues
band, but daddy would still dig it!"
Spoonful of Blues er spennende, utfordrende, ekte og 100%
Blues.
Spoonful of Blues består av:
Jostein Forsberg - vokal,
munnspill
Morten Omlid - gitarer
Jens Haugen - bass
Eskil Åsland - trommer
Sånn var det, og sånn er det ... for det står ikke til å nekte at
GOOD TIME CHARLIE spilte en hovedrolle,både som inspirasjon og
formidabel påvirkningskraft på musikere, klubber ogforeninger i hele det indre
nettverk av blues-Norge, lenge før noe slikt som Norsk
bluesunion så dagens lys.
De har medvirket sterkt til at 90-tallets norske bluesband satte
seg høye kunstneriske mål.
GTC ("den norske autentiske bluesens gudfedre") har hele tiden vært et
hardt arbeidende turnèband ("jo hardere, desto bedre") som ved
overlevelse gjennom troskap mot tradisjon og høy stilsans, har levd
opp til selve spirit'en i musikken.
Gjennom hele 80- og 90-tallet fungerte de som en bluesskole
for andre band og unge, håpefulle musikere. Stilbevisstheten
har vært kjennemerke både for bandet som helhet og de
enkelte medlemmene. Medlemmer som har gått videre til andre grupper
har bragt GTC- innstillingen med seg.
Deres bunnsolide komp, sikre groove og gjennomførte stil har utløst
hemningsløst skryt fra bluesstorheter som de har
vært backingbandfor: LOWELL FULSON, HUBERT SUMLIN, JAMES
COTTON, PINETOP PERKINS og JIMMY DAWKINS.
Hvorfor imponerer GOOD TIME CHARLIE
legendene? Fordi denne gjengenføler
seg like hjemme i de råe bluestonene som ble frembragt i Sun studio i Memphis,
som i den tunge Chess-bluesen i Chicago, den dype New Orleans-funken fra 60-tallet, den ladede
stemningen fra Louisianas bayou-musikk,
shuffle-taktene i Texas R&B eller
Californias West coast cool
Blues!
Etter 18 år på veien og 8 år etter kultutgivelsen av debut-Cden
"Coming Down With the Blues" drønner beat'et videre. 2003 utgaven
av GTC kan best beskrives som et elektrisk juke joint-band, som
mikser 50-talls R&B og svart rock and roll.
GTC sin siste CD "Oochie Coochie" fikk svært gode kritikker fra landets ledende
musikkpresse.
"Oochie Coochie" inneholder veldreide originallåter sammen
med obskure, men like fullt klassiske blueslåter med
mye klagende munnspill og frekke gitar-licks.
GOOD TIME CHARLIE består av:
Arle Hjelmeland: Vokal, munnspill
Steinar Karlsen: Gitar
Øystein Lydvo: Bass
Per Fredriksen: Trommer
12.02.04
Pressemelding Louisiana Red & friends
Her gjelder det å følge med folkens. Torsdag 29. april kommer
altså Louisiana Red tilbake til Kristiansand., og hvilke venner han
stiller med ! Som vanlig når Red er på veiene her sør, så stiller
han med Tor Einar"Daumann"Jacobsen på bass og Johnny Augland på
trommer. I tillegg kommer Paul Lamb på munnspill og han husker vel
de fleste fra Bragdøya Blues
2002.
De av dere som ønsker dere en stor bluesopplevelse dette året, her
er muligheten !
Noe mer rotekte og autentisk skal dere lete lenge etter. Når
Red trer på seg sliden og setter seg ned med gitaren så blir det i
hvert fall for min del bare vellyd.
Innimellom høres det litt surt og skjevt ut, men det er det som gir
denne musikken sjel og særpreg og det er noe jeg setter utrolig
pris på.
Jeg husker spesielt en konsert med Red på Megleren for noen år siden. Maken til
musikalsk opplevelse skal du lete lenge etter. Når jeg satt der på
gulvet på Megleren og lukket øynene, følte jeg meg nesten som om jeg
satt i en eller annen Juke Joint i USA på 50-tallet. Det var bare
helt rått.
Hva vi får servert denne gangen fra denne kjempen innenfor blues er ikke godt å si, men
kan nesten garantere at det blir en konsert dere sent vil
glemme.
Så kom ned på Havana for god blues. Klarer vi å stille
med masse mennesker her så kan vi vise at finnes mange bluesvenner i
Kristiansand som ønsker et godt bluesmiljø i byen vår.
Så still opp for en glimrende konsert med noen
utrolige artister: Louisiana Red & friends.
Jan Næss
Louisiana Red - The Giant Of The Blues
Louisiana Red tilhører kategorien av
omreisende bluesartister med arven fra Mississippi-deltaet tungt i
bagasjen.
Han har bygget sin særegne stil på en rekke kilder, blant dem Jimmy
Reed, Muddy Waters og Lightnin` Hopkins.
Han ble født Iverson Minter i Vicksburg i Mississippi i 1936, og Louisiana Reds unge år var ikke lette. Moren døde like etter at han ble født og faren ble lynsjet av Ku Klux Klan da han var barn. Han ble sendt til Pittsburgh der han ble adoptert av tanten Corrine Driver. I denne industribyen i Pennsylvania spilte han på gata for småpenger etter å ha lært å spille gitar på egen hånd. Sine første ordentlige gitartimer fikk han hos bluesveteranen Crit Walters i Pittsburgh.
Da han var 16 år bløffet han om alderen og vervet seg i hæren. Han tjenestegjorde ved fronten under Korea-krigen. Hans første plateinnspilling var "Gonna Play My Guitar" for plateselskapet Fuller. Han ga også ut albumet "Lowdown Back Porch Blues" for merket Roulette/Vogue med veteranen Henry Glover.
I denne perioden turnerte han hardt i sørstatene og
spilte jevnlig med John Lee Hooker og Eddie Kirkland.
I 1960 spilte han inn "I Done Woke Up" med James Wayne and
the Nighthawks. På slutten av 60-tallet gjorde han flere album for platemerket Atco, blant dem
det kritikerroste "Louisiana Red Sings the Blues". Atco var forøvrig et datterselskap av
Atlantic Records. På tross av kritikerrosen solgte albumet elendig
og Louisiana Red holdt på å miste motet. Han forsvant nesten helt fra bluesmiljøet, men dukket opp
igjen på midten av 70-tallet med "The blues Purity of Louisiana Red".
Han deltok også på innspillinger med storheter som Peg leg
Sam, Johnny Shines, Roosevelt Sykes og Bownie McGhee. I 1976 flyttet han til Hannover i
Tyskland, der han fortsatt bor og har sin
base.
Utover 90-tallet har han gjort flere innspillinger for selskapene Black Panther,
JSP, L+R, Orchid, MMG og Blues Beacon. Hanfortsetter å turnere over det
meste av verden og spiller ofte påfestivaler og klubber i Norge.
Hans samarbeid med den svenske gitaristen og munnspilleren Svenne
Zetterberg hør ført til stor popularitet i
Skandinavia de siste årene.
Daumann vs.Oddvar Solheim Blues Review
Besetningen blir:
Daumann(Tor Einar Jacobsen): gitar, vokal
Oddvar Solheim: gitar
Atle Strøm: trommer
John Lilja: bass
Atle og John er et suverent komp fra Stavanger som " really knows
the blues".
Bandet har tidligere turnert bluesklubbene på Vestlandet med stor
suksess .
Med to av Norges beste bluesgitarister i front kan det ventes en blå
opplevelse utenom det vanlige på dette arrangement.
Med Daumanns nerve på gitaren (inspirert av
blant andre Otis Rush og Albert King) og Oddvars stil som er mer
west-coast basert, blir dette en meget spennende kombinasjon.
Bandet er hardtsvingende og publikumsvennlig i utformingen, og satser på
presentasjon av låter folk har et forhold til.
Dette vil for eksempel være låter av Albert
King, BB King, Otis Rush, T-bone Walker, Freddy King, Muddy Waters, Elmore
James medflere.
Det kan også bli
aktuelt med en akustisk avdeling.
Daumanns bakgrunn er legendarisk, han har opptrådt/turnert
/gjort plateinnspillinger med flere av verdens største
bluesutøvere. Her kan nevnes Sunnyland Slim, Homesick
James,
Jr.Wells, Louisiana Red, Champion Jack Dupree med flere. I Skandinavia har han
blant annet samarbeidet med Notodden Blues Band, Sven Zetterberg og
Knut Reiersrud.
Oddvar Solheim har legendestatus i det vestlige Norges
bluesmiljø, og samarbeider bl.a. med Hard Luck Blues Band, Reidar
Larsen ogflere andre profilerte
bluesartister.
Daumann og Oddvar er æresmedlemmer i henholdsvis Christiansand og
Stavanger Blues Club.
Når legender møtes blir det en kveld utover det vanlige !
Allen's Pit
Allen's Pit fra Grenlandsområdet gikk imponerende av med seieren under fjorårets Union Blues Cup på Notodden BluesFestival, og er således Union Blues Band 2003. Bandet imponerte både publikum og dommere med gode instrumentalister, tett samspill, en dyktig vokalist og et imponerende sceneshow. Allen's Pit er et typisk liveband som spiller rotekte blues, med hovdevekt på Chicago-tradisjonen. Dette er en utrolige samspilt gjeng med et tøft og personlig uttrykk Bandet vektlegger det genuine bluesa utrykket kombinert med klassisk showmanship. Med sin karismatiske og kanondyktige vokalist i front, vil dette bandet garantert skape liv og røre i det norske bluesmiljøet i lang tid framover. For alle som liker tøff og svingende blues med høy partyfaktor, er Allen's Pit et band man absolutt må få med seg!
Besetning Allen's Pit:
Truls Ingebretsen - Trommer
Rune Brekka - Bass
Alf H. Slettetveit - Gitar
Paul Allen - Vokal og munnspill
Norsk Blues Union
Norske Bluesklubber tilsluttet Norsk Rockeforbund samarbeider under navnet Norsk Blues Union. NBU består i dag av over 70 klubber fordelt over hele landet, med totalt 8000 registrerte medlemmer.
Union Blues Band
Et av Unionens viktigste satsingsfelt er å bidra til å rekruttere nye talenter til den norske bluesscene gjennom turneprosjektet Union Blues Band. Hvert år arrangerer Norsk Blues Union i samarbeid med Notodden Blues Festival bandkonkurransen Union Blues Cup, hvor vinnerbandet blir kåret til neste års Union Blues Band. NBU legger opp en turne for vinnerbandet som omfatter de fleste av Unionens medlemsklubber.
HUNGRY JOHN - I BLUESENS TJENESTE
John Magnar Bernes - bedre kjent som Hungry
John - har viet sitt liv i bluesens tjeneste. Siden midten av
60-tallet har han reist land og strand rundt for å spre sitt blåtonebudskap,
alltid våken for nye impulser og stilretninger
innen blues. Han er en av de virkelige store sliterne i norsk
musikkliv, en veteran som nyter respekt langt utover landegrensene
for sin livslange, lidenskapelige
innsats for musikken som ligger hans
hjerte nærmest - blues.
Bernes fikk kallenavnet Hungry John da
han sultet som gatemusikant i London tidlig på 70-tallet. Vel
hjemme i Norge startet han Bergen Blues Band i 1975. Dette bandet
var banebrytende i sin misjoneringfor blues i Norge, ikke minst
fordi de satset nesten
utelukkende på eget materiale komponert av Bernes. Bergen Blues
Band gå ut tre LP'e r på EMI. Parallelt med dette gjennomførte Bernes to turneer med Pete
York fra Spencer Davis Group - Blues
Union og Blues Reunion - og han deltok på historiske innspillinger
i Chicago sammen med et stjernelag bestående av bl.a Knut
Reiersrud.
På tampen av 1984, startet Bernes, Hungry John and The Blue
Shadows, tydelig inspirert av rockete Texas-blues. Bandet laget tre
album i løpet av de ti årene det holdt sammen. Det første albumet ble for øvrig utgitt i
USA.
The Blue Shadows ble egentlig aldri oppløst, men etter noen
utskiftninger i besetningen valgte
Bernes å droppe gruppenavnet og heller la bandet sitt opptre under
det enkle og treffende Hungry John.
Bernes har turnert med sitt eget band i Skandinavia,
Tyskland,Frankrike og Russland. I Finland har han turnert med
Wentus Blues Band. Han har gjort konserter i USA og Europa med
bl.a.Sunnyland Slim, Homesick James, Eddie Boyd, Louisiana Red,
Alexis Korner, Colin Hodgkinson, Jukka Tolonen, Pete York, Guitar
Shorty, Bob Stroger, S.P. Leary, Roy Allison og Willie Smith. Han
har gjort support for B. B. King, John Mayall,
Buddy Guy, Junior Wells, medflere. Bernes har også et
prosjekt sammen med Mads Eriksen; Mad and Hungry.
Bernes har på sine plateinnspillinger valgt å prioritere
egenkomponerte låter. Hans nyeste CD "It`s allright" er utgitt på
eget selskap - Hungry Records. Distribusjon Amigo. "It`s allright"
er i følge pressen, uten tvil den
sterkeste platen bluesbamsen Bernes har levert. På menyen står
rotekte saker, Chicago boogie, sensuell shuffle, forrykende rhythm`n`rock og
selvfølgelig en dryppende ballade som
gir selv den mest edruelige lytter svikt i knærne. Dette er noe så
sjeldent som en plate som tilfredsstiller både kjennerne som
har hørt det meste, og de som har et mer avslappet forhold til blues. Og skulle det
tenkes at man ikke liker blues, er sannsynligheten stor for at man blir frelst.
Besetning:
John Magnar Bernes - vokal / munnspill
Atle Johannesen - gitar
Aksel Fjæra - bass / vokal
Gunnar Bergstrøm - trommer
Harald Dahlstrøm - orgel
BW
Når det gjelder Kåre Virud Band, så snakker
vi om det aller ypperste innen norsk blues. Norsk blues' Creme de
la Creme, rett og slett. Ingen andre makter å formidle budskapet på sitt eget
morsmål som Kåre Virud. Om det nå er i samarbeid med det opp i
skyene roste "Norsk Utflukt" eller med sitt eget
band.
Kåre Virud har lang fartstid i norsk blues, og hans
merittliste er like imponerende. Fra 70- og 80- tallet husker vi
Notodden Blueslag og samarbeidet med Jan Erik Vold om Bob Dylan på
norsk. Fra det siste tiåret er det først og fremst hans samarbeid med Lars
Saabye Christensen og bandet Norsk Utflukt, - og i stadig sterkere
grad hans eget band Kåre Virud Band (bl.a med den kritikerroste
plata "Kåre Virud i Teatret" fra 2001, - bestillingsverket
fra Notodden Bluesfestival 2000) som er blitt lagt
merke til. Skiva bleforresten også anmeldt her i
"Blues-Stikka" - nær sagt selvfølgelig i rosende
ordelag.
Og som det stod et sted: "En aften med Kåre Virud byr på en
rundtur i tilværelsens avkroker med svart humor, et skjevt blikk og
blått gitarspill som reisefølge. Det svinger, det river, og
du humrer og lar deg rive med. Dette er så tøft og blått du får det på norsk"! Dagbladet
legger til: " Blues på norsk blir knapt bedre og
sløyere".
Til CBC kommer Kåre Virud med følgende, enormt sterke, band av
erfarne og dyktige bluesfolk: Geir Sundstøl, gitar, Espen
Fjelle, Hammond B3 og piano,
Baard Slagsvold, bass og Tore Wildauer, trommer. Og selvsagt Kåre
selv på gitar og sang.
Man kan knapt få det bedre, så gjør deg selv en
gedigen tjeneste - Still Opp!!
BW
Tiger City JukesLandets mest internasjonale bluesband har i løpet av den siste tiden vært blant headlinerne på to av Europas største bluesfestivaler; Blues & Jazz Rallye i Luxem-bourg og Peer i Belgia, foruten turnering i USA og utallige spillejobber i Skandinavia.
Bandets tredje skive "Sex, Money and Viol-ence" ble sluppet 2001 på Notodden foran 600 elle-ville bluesfans, og deres blodferske "live-cd" er nylig ute. Den får de samme strålende omtaler. Til CBC og Vaskeriet denne gangen har de lovet å skredder-sy repertoaret med tanke på at vi har spesialinvitert våre nye venner fra Kom Og Dans. Det blir et meget swingende og ytterst dansevennlig program, altså.
Et glitrende sceneshow, dyktige musikereog en stilsikker innpakning fra bluesens glansdager, gjør Tiger City Jukes til sikre vinnere hver gang de entrer scenen! Og her fra "S tikka's" side minner vi bare om Tiger City's suverene konserter de par gangene de tidligere har gjestet oss. Vi gleder oss, for vi vet at så sant været holder, så svikter i alle fall ikke gutta i Tiger City Jukes…Velkommen til en aften med norsk swingende blues i absolutt verdensklasse, og en spesiell varm velkomst ønskes våre nye venner i Kom Og Dans..
Vi sees på dansegulvet….
BW.
Tar man en titt på konsertoversiktene til danske spillesteder, dukker navnet H.P. Lange opp med jevne mellomrom.Forresten ikke bare der heller - flere av oss var så heldige å få oppleve ham under frokost-blues'en på Notodden for noen år siden, og vi har ikke på noen måte glemt ham.
Nå gir vel ikke navnet noen umiddelbar in-dikasjon på hva prestesønnen fra Hals steller med, men i det øyeblikket han henter frem sin 1934 Martin 017 eller National'en av samme modell, ja da hører vi straks hvor det bærer hen. Til "The Deep South", og til akustisk blues og ragtime av beste merke. Og at publikummet hans, der hjem-me i Dejlige Danmark, vet å sette pris på ham er allerede bevist. H.P. Lange ble nemlig tidligere i år tildelt Danish Music Award for årets beste dan-ske roots-utgivelse med CD'en: Ain't Jivin'.
Alt taler for at vi denne, antagelig mørke, vinterkvelden vil få blues som virkelig varmer kal-de vinterskrotter. Dette er en solo-utøver du på in-gen måte må gå glipp av. Bare spør noen av dem som så ham under de nevntefrokost-blues'ene på Notodden - så skal du nok få beskjed.
Diskografi:
Ain't Jivin', Olufsen Records 2000
Take Me Home, Olufsen Records 2001
m/ Thomas Holm - Stop Breaking Down, Olufsen Records 1995
BW.
Detta har vi venta på! Dockery Dawgs - dvs. Geir " Big Bacon" Engen Hansen (vokal, jug, kazoo) og John Ivar Reitan (div. gitarer) leverer fantastiske, stemningsskapende konserter med sin autentiske delta-blues. Ja, ikke bare Delta, forresten - også landskaper som det mer melodiske Piedmont avlegges hyppige visitter.
Trøndelagsduo'en ga ut sin aller første CD på vårparten 2002 (anmeldt annet sted i bladet) og har høstet jevnt bra med kritikker også for den. Som i Tweed, f.eks., som sa: Very darn good stuff! Between John Reitan's excellent picking and slid-ing and Big Bacon's impossibly deep gravel pit voice these two guys got it all covered. Good Stuff from Norway! Og alt dette blir bare enda nærere når du får se dem live. Reitan med sine resonator-gitarer/ trampe-plate og Big Bacon med pondusen sin som instrument…
Vi gleder oss virkelig,gutter!
Diskografi:
moan -Sonor Records 2002
BW.
Har du vanket i Blues-klubben en stund husker du heltsikkert at vi hadde R.J. Mischo hos oss tilbake på den tiden vi holdt til på Havana. Vel, til de av dere som ikke var der: Kvelden var en av de virkelig store i klubbens historie, og vår entusiasme over å ha fått ham tilbake igjen kjenner nær sagt ikke grenser!
Mischo regnes som en av de store munn-spillerne i dagens USA, og har siden han debuterte for over 20 år siden spilt med alle de store gutta. R.J. er opprinnelig fra Minneapolis, men har nå tatt med seg bandet sitt, The Red Hot Blues Band, og flyttet til eksakt riktig sted for hans West Coast stil - California. Og innimellom å besøke verdens største blues-fstivaler har nå altså Mischo (uttales Mish-oh) satt av tid for å besøke oss. Kan det overhode bli bedre?
Diskografi:
Ready To Go (1992/1997), Gonna Rock Tonight (1994), Rough n' Tough - live (1996), Cool Dis-position (1997), Wesr Wind Blowin' (2000), Meet Me On The Coast (2002)
